Refleksjoner om klimamysteriet

Jeg tror ikke jeg kan karakteriseres som verken et miljøsvin eller den fremste miljøforkjemperen. Men jeg gjør nok til tider ting som ikke Natur og Ungdom er like fornøyd med. Jeg kjører bil, jeg lar lys stå på og jeg hater å ta buss, men jeg sitter gjerne på med andre som skal samme vei, jeg kaster søppel i søppelkasser og jeg bruker sjelden hårspray. Så jeg tror at jeg ligger ca midt på treet som resten av nasjonen. Og det er akkurat her klimamysteriet kommer inn. Jeg tror at vi kan lære mye av spillet. Vi kan lære om hvordan det vi gjør påvirker fremtiden, klimaet og samfunnet rundt oss både positivt og negativt. Vi får kanskje en litt a-ha opplevelse i forhold til hva vi gjør og ikke gjør.

Vi lærte mye om miljøet og spesielt hvordan man skal spille et sånt spill. Jeg personlig har ingen videre kunnskap eller erfaring om spill videre enn tetris i kjedelig norsk timer og en del timer på Guitar Hero. ARG spill fanget oppmerksomheten min, fordi det var noe jeg ikke har vært borti før. Men samtidig synes jeg det virket evigvarende, og siden jeg ikke er spesielt tålmodig så ble jeg fort lei av å spille uten å få noe uttelling for det jeg gjorde. Jeg fikk mange poeng, men kom aldri opp på et nytt ”level”. Dette gjorde at jeg etter hvert ble ganske lei av spillet og irritert fordi jeg aldri kom noe videre. Men på den positive siden så fanget det interessen min for klimakonferansen i København i desember. Noe jeg kanskje ikke ville vært så interessert i hvis jeg ikke hadde fått muligheten til å spille klimamysteriet.

Så jeg tror at vi kan lære mye av et spill med mening i, men at det kanskje hadde vært en annen type spill i stedet for ARG. Så hvis det er noe myndighetene hadde fanget opp kunne de kanskje satt det som et punkt på lærerplanen. Det hadde også kanskje interessert flere elever enn kjedelige forelesninger om at CO2 er farlig og at Bjørnstjerne Bjørnson skrev nasjonalsangen.

Media og forventningene som følger med de

Jeg tenkte egentlig å starte innlegget med definisjonen av media. Men jeg fant ingen egentlig definisjon, jeg fant en hel del andre rariteter om media, medier og medium. Men ingenting som passet til det jeg ville ha. Bortsett fra dette: "Ordet media blir særlig brukt om «midlene som noe blir spredt igjennom», det vil si kommunikasjons- eller formidlingskanaler."
Og er det ikke egentlig det vi vil at de skal? Vil vi ikke at de røpe, oppdage og avsløre hemmeligheter som staten, enkeltpersoner og større samfunn holder på? Jo, det er det vi vil. Men noen ganger kan det gå den veien du ønsker og andre ganger gå mot deg.

"The media's the most powerful entity on earth. They have the power to make the innocent guilty and to make the guilty innocent, and that's power." -Malcolm X

Malcolm X har rett, de kan påvirke alt og alle, og det kommer mediene til å fortsette med, så lenge de anser jobben sin for å oppdage, skrive om og avsløre hemmeligheter som ikke burde være hemmeligheter.

Og nå som vi lever iPod generasjonens verden er det vel greit å kunne bruke alle hjelpemidlene og duppedittene som følger med den. Det er her mediafaget kommer inn for min del. Jeg er nok ikke det du vil en teknisk anlagt person, jeg vet hvordan jeg bruker facebook, it's learning og google. Men jeg aaaaaner ikke hvordan man skal lage en film, jeg har gjort det, og skuespiller prestasjonen min var sånn ca 10 ganger bedre, og jeg er en elendig til å spille. Virkelig dårlig. Jeg kunne ikke løyet til verdens mest lettlurte person engang. Men for å gå tilbake til det tekniske. Jeg forventer av mediafaget å lære om hvordan vi bruker datan på et litt dypere, komplisert plan, jeg forventer å lære noe om medier, hvordan vi kan bruke de til vår fordel og ikke få de mot oss, jeg forventer å lære noe om tv, aviser og radio.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke helt hva jeg kan forvente, eller vil forvente. Forventninger har tendenser til å gå meg midt imot og ikke spille til min fordel så jeg tror jeg velger å håpe i stede for å forvente.

Men en ting er sikkert, media er og blir spennende.