Refleksjoner om klimamysteriet

Jeg tror ikke jeg kan karakteriseres som verken et miljøsvin eller den fremste miljøforkjemperen. Men jeg gjør nok til tider ting som ikke Natur og Ungdom er like fornøyd med. Jeg kjører bil, jeg lar lys stå på og jeg hater å ta buss, men jeg sitter gjerne på med andre som skal samme vei, jeg kaster søppel i søppelkasser og jeg bruker sjelden hårspray. Så jeg tror at jeg ligger ca midt på treet som resten av nasjonen. Og det er akkurat her klimamysteriet kommer inn. Jeg tror at vi kan lære mye av spillet. Vi kan lære om hvordan det vi gjør påvirker fremtiden, klimaet og samfunnet rundt oss både positivt og negativt. Vi får kanskje en litt a-ha opplevelse i forhold til hva vi gjør og ikke gjør.

Vi lærte mye om miljøet og spesielt hvordan man skal spille et sånt spill. Jeg personlig har ingen videre kunnskap eller erfaring om spill videre enn tetris i kjedelig norsk timer og en del timer på Guitar Hero. ARG spill fanget oppmerksomheten min, fordi det var noe jeg ikke har vært borti før. Men samtidig synes jeg det virket evigvarende, og siden jeg ikke er spesielt tålmodig så ble jeg fort lei av å spille uten å få noe uttelling for det jeg gjorde. Jeg fikk mange poeng, men kom aldri opp på et nytt ”level”. Dette gjorde at jeg etter hvert ble ganske lei av spillet og irritert fordi jeg aldri kom noe videre. Men på den positive siden så fanget det interessen min for klimakonferansen i København i desember. Noe jeg kanskje ikke ville vært så interessert i hvis jeg ikke hadde fått muligheten til å spille klimamysteriet.

Så jeg tror at vi kan lære mye av et spill med mening i, men at det kanskje hadde vært en annen type spill i stedet for ARG. Så hvis det er noe myndighetene hadde fanget opp kunne de kanskje satt det som et punkt på lærerplanen. Det hadde også kanskje interessert flere elever enn kjedelige forelesninger om at CO2 er farlig og at Bjørnstjerne Bjørnson skrev nasjonalsangen.